Det lett humoristiske Congac alfabete

Armagnac er ved siden av cognac det mest kjente- og det eldste druebrennevinet vi har. Den første kjente produksjonen av Armagnac, ble gjort i 1411, altså nesten 200 år før cognac ble kjent. Dessverre har Armagnac tapt konkurransen mot cognac. Hver gang det selges 100 flasker cognac, selges det kun 6 flasker Armagnac. Armagnac har tradisjonelt en mørkere farge enn cognac, noe som skyldes at det benyttes eikefat som er svært rik på sevje og har en mørk, nesten svart farge. Brandy er fellesbetegnelsen for alt druebrennevin. Brandy fremstilles i dag over hele verden, og selv i et lite land som Armenia lages det brandy - de som har vært i Spania vet at enkelte restauranter serverer brandy som kan måle seg med de beste konjakkene. Ved siden av Frankrike, er det land som Mexico, Tyskland, USA og Spania som regnes blant storprodusentene av brandy. Cognac er betegnelsen på druebrennevin fra vindistriktet og byen Cognac i Frankrike. Det er denne lille byen, med sine 20000 innbyggere, som er senteret for handelen med den edle drikk. Destillering foregår i såkalt pot-stills, som er lagd av kopper. Kopper er et metall som ikke avgir smak til omgivelsene, og det egner seg derfor utmerket til brennevinsproduksjon. Slike pot-stills finner man forøvrig også i produksjon av whisky. Englenes andel. Et uttrykk som beskriver fordampningen av konjakk, en naturlig prosess som skjer etter at konjakken er lagt over på eikefat. Når det ferdigdestillerte druebrennevinet tappes over på fat, er alkoholstyrken på omkring 72 %. Hvert år unnslipper 1-3 % (avhengig av fuktighetsgraden i lagringshuset) av dette ut av fatene, og for et stort firma som Martell fordamper mengder tilsvarende 2,5 millioner flasker årlig på grunn av denne fordampningen. Fine Champagne er en blanding av konjakk fra områdene Grande og Petite Champagne, der blandingen må inneholde minimum 50 % Grande Champagne for å kunne kalles Fine Champagne. Grande Champagne. Betegnelsen på konjakk som kommer fra det mest kalkrike jordsmonnet i cognac. Konjakk fra dette området anses å være ekstra smaksrik og kraftfull, og den tåler svært lang lagring (40-60 år). Hennessy er verdens største konjakkhus. Richard Hennessy var opprinnelig fra Irland, og det var han som skapte begrepet XO, og dessuten den første som eksporterte konjakk på flasker i stedet for fat. I den norske prislisten, troner for øvrig varianten Richard Hennessy øverst på prislisten – med drøye 12.000 kroner for 70 cl…..Om du ikke har råd til den slags, kan du se flaska her. Internett er et aldeles utmerket verktøy for søk etter mer informasjon om konjakk. Gå til min lenkeside for å komme videre. Jean Fillioux, et lite konjakkhus som ikke selger de store mengdene pr. år, men for noen produkter de lager ! Deres 30 år gamle Trés Vieux var min første erfaring med kvalitetskonjakk, en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme. Den duftet mildt, smakte vidunderlig, hadde en uendelig ettersmak og gjorde smaksopplevelsen til en fullkommen seanse. Prismessig (ca. 800) lå den dobbelt så høyt som det jeg var vant til, men valget har jeg ikke angret på. Har i ettertid også fått prøve Fillioux’ Réserve Familiale, som er lagret mer enn 45 år på eikefat. En konjakk for de helt spesielle anledningene. Kjellermesteren er den som har det siste ordet før konjakken skal tappes over på flasker. Årelang erfaring, fagkunnskap, livslang læring og tradisjon er noe som kjennetegner en kjellermesters kvalifikasjoner. I tillegg oppbevarer de gjerne flasker med referanser fra år tilbake, slik at hver årgang av eksempelvis Bache-Gabrielsen XO blir så lik forgjengeren som mulig. En drømmejobb ? Limousin er navnet på eikesorten som benyttes til produksjon av fat til lagring av konjakk. Eika ble opprinnelig plantet på midten av 1600-tallet for å sikre materialer til krigsskip Meukow, var familienavnet til de to brødrene August og Karl, som den russiske tsar Alexander II sendte til Frankrike for å kjøpe opp store lagre konjakk. De to brødrene fikk imidlertid god kontakt med de etablerte konjakkhusene, og bestemte seg i stedet for å etablere sitt eget merke. Firmaet er i dag spesialist på svært gammel konjakk, og på en auksjon i 1989 gikk en flaske fra revolusjonsåret 1789 under hammeren for 100 000 franc. Napoleon brukte Courvoisier som leverandør av konjakk til sine skip under de såkalte Napoleonskrigene, og konjakkhuset bruker fremdeles keiserens silhuett som kjennemerke. Man kan trygt si at uten Napoleon’s velvilje ville ikke Courvoisier hatt sin sterke posisjon i dag. O….?.....Oh My Lord!... Paradis. De fleste konjakkhus har et område i sine kjellere som omtales som sitt paradis. Her finner man de eldste og mest sjeldne blandinger, de fleste utilgjengelige for oss vanlige dødelige. Det er svært sjelden man finner noe av dette i salg, men om det skjer, er det som regel via et auksjonshus. Produsenten A.E. Dor er regnet som konjakkhuset med det mest omfattende lageret av virkelig gammel konjakk, som strekker seg helt tilbake til 1805. Det er umulig å fastsette pris på en slik vare, men om man ønsker en flaske med årgang 1840, skal visstnok prisen være 50.000 kroner… Queens Park Rangers, noen sitt favoritt lag i England. Var gode en gang, er nå en sjelden gang innom tekst-TV. Korrekt oppfattet...., jeg fant ingen konjakkrelaterte ord som begynte på denne bokstaven q i alfabete. Rancio er betegnelsen på en høyt verdsatt egenskap i konjakk av høy klasse. Rancio er en karakteristikk i duft og smak som det tar minst 20 år på eikefat å utvikle. Den gir velutviklet konjakk en dyp og vidunderlig smak, og i eksempelvis Bache-Gabrielsen XO (20 år) kan man finne et snev av behagelig rancio Sukkerkulør, er et triks enkelte produsenter tilfører ung og billig konjakk for å gi den en dypere farge og mer sødme i smaken. Spesielt i Asia blir denne type konjakk satt pris på. En produsent som f.eks Hennessy går ikke av veien for å benytte relativt store andeler med sukkerkulør i sine produkter. Kvalitetsbevisste konjakkhus skyr imidlertid sukkerkulør som pesten. Tanniner, også kalt garvesyre, er noe ferske eikefat gir fra seg i store mengder. Derfor er det vanlig at man etter års tid heller brennevinet over på gamle, brukte eikefat, der lagringen fortsetter i mange år. Et for stort innslag av tanniner har en tendens til å gjøre konjakken noe skarp i smaken. Ugni Blanc er navnet på druesorten som i dag utgjør basisen for 95 % av vinen som går til konjakkproduksjon. Druen kom opprinnelig fra Italia (kalles Trebbiano), og har en fin syrlighet som etter hvert har vist seg å passe veldig bra for konjakk. Det går for øvrig med 9 liter vin, eller 11 kilo druer for å lage én liter konjakk. VSOP, eller Very Superior Old Pale, kjennetegner en konjakk som har vært lagret i minst 5 år. Det er en del forvirring knyttet til lagringstidene, spesielt siden kvalitetsbevisste produsenter velger å legge ut sin VSOP for salg først etter 10-20 års lagring. Man kan derfor oppleve store variasjoner i kvalitet mellom produsentene i nettopp denne klassen. W…..eh....Well done Coganc! XO, eller Extra Old. For å kunne kalle en konjakk for XO er minimumskravet 6 års lagring på fat. Her finner en også store variasjoner i kvalitet. Mens en Braastad XO kommer i salg etter de foreskrevne seks år, venter imidlertid Delamain hele 25 år før de tapper sin Pale & Dry XO over på flaske.

Dette alfabete er "lånt" og noe redigert fra siden Historie & Fakta

#photo